[Lyric] Gråbein i fåreklær (Svikt)

Det gikk en ukjent mann uten navn
Hans dødsforakt ble til savn dagen ble for lang
Mannen var gråbein i fåreklær
Som en gammel rotten eik sto han der
Vakre livet han lengtet ville dra men nektet

Ukjente gubben han gikk og han gikk
Smilte til de som fremdeles levde
Mens hans øyne var alltid de samme
Tomme og skulende

Det gikk en ukjent mann uten navn
La igjen hans hjerte i tvil og savn
I mange år vandret han rundt
Smilte og nikket til alle og enhver
Og alle han møtte alle var døde

Og det sakalte liv det gikk og det gikk
Gråbein ventet uten noe forlik
Mannen uten navn
Fant ei den utvei
Klarheten den vokste jo lenger tid det gikk
Ble kaldere med alle de år av menneskenes svik
Tilsynelatende from som et lam
Bitter inne men av sorgens tanker var han tam

I ettertiden fra hans lange reiser
Så kom den store fest
Et gilde så storslagent
Og fulle av uvitende sjelers dårskap
Der ble han gjest

Med ett de jamret og skrek
Deres siste nåde
Før skjebnens kalde klør
Var mannens hånende og hatfulle tale
Om deres usle unskyldning av et liv

Smilte og nikket
Han drepte alle og enhver
Lo og skrattet
Galskapen rådet
Døden var deg