[Lyric] Kvellen Va Kalle (Stavangerensemblet)

[Vers 1]
Kvellen va kalle å månen va halle
Eg sto udi snøen å frøys
Eg sto der å stirde mens tankane svirde
Å då hørrt'eg någen så nøys

[Vers 2]
Då såg eg ei jenta så va ude å henta
Litt ve før u krøyb te køys
Eg sa eg va sterke, å så "[?]"
Å bar åpp ei heile røys!

[Refreng 1]
Kvellen va kalle å månen va halle
Å hu hadde tenkt seg te køys
Kvellen va kalle å månen va halle
Å eg sto i snøen å frøys

[Vers 3]
Mеn så bjunnt'eg å famla, så stokkane ramla
Eg kjend'еg fekk røde kinn!
Så eg la fra meg børå, å snudde i dørå
Å jekkte meg ner någen trinn
[Vers 4]
Men då hørrt'eg hu sa
"Nå må du'kje gå, her e "[?]""
Så hu roppte meg inn å sa "Vennen min, ta av deg di våde kler"

[Refreng 2]
Kvellen va kalle å månen va halle
Å eg sto i snøen å frøys
Kvellen va kalle å månen va halle
Å hu hadde tenkt seg te køys

[Instrumental Solo]

[Vers 5]
For varmen den har me viss me nærm'oss kverandre
Kom la oss kos'oss her
Kvellen e kalle å månen e halle
Kom nå, du kan'kje stå der

[Refreng 2]
Kvellen va kalle å månen va halle
Å eg sto i snøen å frøys
Kvellen va kalle å månen va halle
Å hu hadde tenkt seg te køys

[Refreng 2]
Kvellen va kalle å månen va halle
Å eg sto i snøen å frøys
Kvellen va kalle å månen va halle
Å hu hadde tenkt seg te køys
[Refreng 2]
Kvellen va kalle å månen va halle
Å eg sto i snøen å frøys
Kvellen va kalle å månen va halle
Å hu hadde tenkt seg te køys