Å spise hval gjør bestikkets ritualisering til en makaber akt, beskjedne spisepinner lukter blod
Der de ellers kunne vært et barmhjertig sukk
Dekket i yndige jordbærfrø og sukker
I dag er det lystbetonte en brukket fyrstikk
Et brukket lem
Stemmen din lider der røst en gang var vibrasjon i et fjell
Ekko
Det er skjebnesvangеrt
Jeg lider av utålmod
I fingertuppеne mine låter lyd av forventning
Det klirrer, noe skal skje. Skuldrene mine nikker opp og ned
De hikker, pust, vent, sukk, latter. Hva vil jeg?
Det er like vanskelig å tyde som fiskens dans for en måse født ny til verden
Jeg danser på en isbré i skjøre glassko i dag
Ikke vet jeg hvor jeg står, ikke vet jeg hvor det vil briste
Vannet under leker med ishinnen som en sibirsk gong-gong
Jeg er takknemlig for livet jeg leder
Er jeg egentlig bare et produkt av meg selv? lever jeg for å elske?
Elsker jeg for å finne?
I mitt liv finner jeg meg selv
I andre finner jeg deg
Men også meg selv
Er det kun derfor jeg velger å elske?
For å elske andre, men også meg selv?
Noen ganger tror jeg nesten at produktet av min kjærleik er
Et nokså destillert biprodukt av den jeg aldri har turt å møte
Min erkefiende, men også en venn
Den som er
Den som hvisker meg i øret, og sier;
“hei, du er en sånn en, du. hva gjør vi med det?
Hva gjør vi med en venn, som ofte er der, men ikke for seg selv
For andre?
Elsker man dem mer enn seg selv?
Når man lever livet for to, i en duo, som sjokolade og is;
Elsker man kun i den andre det man elsker ved seg selv?
Og hva blir det så igjen av det man hater?
Straks reduseres en motpart til den delen av is man helst skulle hatt seg frabedt, slikt som lunkent lakrisstrøssel med våt ettersmak av kardemomme
Jeg vil helst ha isen min med strø
Takk
Noen ganger møter jeg min erkefiende
En hårsår nemesis med fløyelssokker og silkeshorts langs rumpa
I morgen når jeg våkner er jeg en ubetinget hingst
La jeg meg, var jeg kanskje betinget
Du blir reddet, hvis du gjør så og så
Gjør du så slikt så, da er du ei verdig en hingst
Jeg skal la deg dra på ferie
La deg sole deg litt
Bli til en tørket drue
Ikke en rød en, du er grønn
Som faen
Sommer blir til is
Månen danser stille i natt
Et paradoks av lystne tanker
Adjø
So long
Min venn
Min fiende
Jeg forakter deg
Vi blir til is
Jeg klemmer deg
Vi smelter
Der de ellers kunne vært et barmhjertig sukk
Dekket i yndige jordbærfrø og sukker
I dag er det lystbetonte en brukket fyrstikk
Et brukket lem
Stemmen din lider der røst en gang var vibrasjon i et fjell
Ekko
Det er skjebnesvangеrt
Jeg lider av utålmod
I fingertuppеne mine låter lyd av forventning
Det klirrer, noe skal skje. Skuldrene mine nikker opp og ned
De hikker, pust, vent, sukk, latter. Hva vil jeg?
Det er like vanskelig å tyde som fiskens dans for en måse født ny til verden
Jeg danser på en isbré i skjøre glassko i dag
Ikke vet jeg hvor jeg står, ikke vet jeg hvor det vil briste
Vannet under leker med ishinnen som en sibirsk gong-gong
Jeg er takknemlig for livet jeg leder
Er jeg egentlig bare et produkt av meg selv? lever jeg for å elske?
Elsker jeg for å finne?
I mitt liv finner jeg meg selv
I andre finner jeg deg
Men også meg selv
Er det kun derfor jeg velger å elske?
For å elske andre, men også meg selv?
Noen ganger tror jeg nesten at produktet av min kjærleik er
Et nokså destillert biprodukt av den jeg aldri har turt å møte
Min erkefiende, men også en venn
Den som er
Den som hvisker meg i øret, og sier;
“hei, du er en sånn en, du. hva gjør vi med det?
Hva gjør vi med en venn, som ofte er der, men ikke for seg selv
For andre?
Elsker man dem mer enn seg selv?
Når man lever livet for to, i en duo, som sjokolade og is;
Elsker man kun i den andre det man elsker ved seg selv?
Og hva blir det så igjen av det man hater?
Straks reduseres en motpart til den delen av is man helst skulle hatt seg frabedt, slikt som lunkent lakrisstrøssel med våt ettersmak av kardemomme
Jeg vil helst ha isen min med strø
Takk
Noen ganger møter jeg min erkefiende
En hårsår nemesis med fløyelssokker og silkeshorts langs rumpa
I morgen når jeg våkner er jeg en ubetinget hingst
La jeg meg, var jeg kanskje betinget
Du blir reddet, hvis du gjør så og så
Gjør du så slikt så, da er du ei verdig en hingst
Jeg skal la deg dra på ferie
La deg sole deg litt
Bli til en tørket drue
Ikke en rød en, du er grønn
Som faen
Sommer blir til is
Månen danser stille i natt
Et paradoks av lystne tanker
Adjø
So long
Min venn
Min fiende
Jeg forakter deg
Vi blir til is
Jeg klemmer deg
Vi smelter
( Lucy 22 )
www.ChordsAZ.com