[Lyric] Nja (Gode Ord Dr Sist)

[Vers: Tfuzz]
Landskapet burda aldri vært sånn her
Æ blunke I mørket, så hardt, så mjukt
Så glatt og glinsende I horisonten
Kupert og bedagelig jevnt
Så uhyre plutselig bratt, med fjell og med brønna
Speil og med himla, med skya og skog
Med bølga som skylles over og legg grunnen øde
Faran dæm lure
Djupe grøfta, skitten og rein
Mjuke bevegelsa, skremmende lynnedslag
Sjøl om været e det samme
Vinden blæs konstant I kastan, behagelig svalende
Blæs mine rykninga vekk
Når dalan brer sæ ut og blotte fruktan
Blodig, kjøttfylt, fruktig, fuktig og rein
Stråan reise sæ og duve
Åsryggan e strak og sterk og bær all vår smerte
Gamle tap gjømmes langt der inn
Men kjæm ut med jordskjelvan
Rasan kan utløses kun av ei dråpe
Damman bli glatt og blank og mørk I dagslys
Jorda spytte ut all sur nedbør og rense sæ sjøl
Alt foran mine blunkende øya
Hu smile. Nja. Og alt e glemt når hu hvile. Nja