Fram kryler ein kaapeklædd, gullkrynd Mann med Reiv um sin bøygde Skalle; Kaapa er sulka, som hadde han i djupaste Dye falle. «Aa Helvìt-Herre, aa høyr mi Bøn! Eg er ein Konge i Pine; og deg eg søkjer um Hjelp og Løn, for no er eg ein av dine. Mange lika den lette Leik eit rolegt Land aa herja; — eg gav meg Fanden og mannsleg sveik det Folk eg...Learn More

Det er han Jon som gjætte her til no, den eldste Son hans Aamund upp i Bròte; dei øygnar Garden langt burti ei To som hev seg inn i bratte Berge skoti. No er han glad for her han skal ifraa; han er alt vaksin og skal ut og slaa. um Fjelli her og desse snilde Naut. Han mangt fortel um kvart og eitt av Dyri. Men mest han veit um «Dokka»,...Learn More

No rullar Have svært mot Land med Skùm um skavlande Ryggir og bryt seg sprengt mod Øydestrand, der berre Vindtroll byggjer. Og Stormen skrik i ville Gru, der yvi Djup han jagar med Fòk og Ròk um Rev og Flu i desse haust-myrke Dagar. Eg høyrer den villande Skræmesong av Møy som Brìmhesten rider; ho kvad og galdra so mang ein Gong mot Naud og...Learn More

Tsjuh! buh! segjer Nordan-Kvitskjegg, han hiver med myrke Vengir. Det yler og kvin yvi nakne Heid; det kvitnar um Aas og Engir. — Tsju ....... Tsju-hu-huh! segjer Nordvest-Istroll, det velter Skip og Stamnar. Have rørest av djupe Grunn og bryt paa femtan Famnar. — Tsju ....... Tsjui-lu! segjer Vestan-Havmann, han kjem so vide av Sjø. Lett leikar...Learn More

Dei hev gjort fraa seg i Kjøk og Fjose, men d'er for tidleg aa kveikje Ljose. Lars Dreng maa stulle i Stall ei Stund. Ho Mor, ho tek seg sin Skùmingsblund. Daa inn dei tuslar fraa andre Garden, han litle Per ho snilde Maren. Det er so varmt i den logne Kraa, og no dei Sogur vil høyre paa. Det er den Moro dei helst vil velja; og Veslemøy kann so...Learn More

Det kveldar um Haust yvi laage Land. Eit Havbrak vaknar ved Nordan-Strand. Blaakalde Skyir kviler i Vest. Dagsens Auga sloknar og brest. Myrane søv under Taake-Feld. Aa-sus varslar i stille Kveld. Trolldom lurer i Jordslags Eim; — Veslemøy hastar med Smalen heim. Men nede paa Bøen, ved Elvestrand, saag ho ein underleg gamall Mann. Knebrok...Learn More

Det er Joletid; det er Annandag. Hjaa Gamlemor held dei sitt Danselag. Dit flokkar seg Gut og Gjente. Føre er fælt med Snø og med Slaps, Vegane er berre Grugg og Graps; men alle so er dei plente. Me veit kor det er i Ungdomens Tid; etter all den kvardagsleg' Sut og Strid ein Leik so hjarteleg smakar. Og Gleda er gjæv og Gleda er kjær; dei hoppar...Learn More

Ein Dag dei spurde med Kolning um Munn, at Mannen var daain i same Stund, ja nett i den same Time. Daa skalv den unge i Hùg og Hold: «no maa eg sjaa baade Draug og Troll og Gasten med Haari lange.» «Gud trøyste deg daa, du Veslemøy; det vøre deg betre du maatte døy, so fingje du Fred i Jordi!» «Aa heller vil eg med Augo sjaa, enn dauv og...Learn More

No stend ho steller i Kjøken-Kraa, ho Mor; ho er so gamal, ho er so graa, ho Mor. Aa var eg Katten i mjuke Skinn, som kjæle fær seg som Barne inn til ho Mor. Ho grev og putlar med Hit og Holk, ho Mor; ho lagar Mat til sitt Slaattefolk, ho Mor. Aa var eg Breitle-Brit svart og svær, som kvar ei Kvilestund svalle fær med ho Mor! Ho gjeng...Learn More

Maanen sloknar i Havsens Eim nede i lægste Sud; Stjernur tryllte i Ørskesveim rapar fraa Himilbru, Vinter gufsar fraa Jotunheim yvi Fjellom Myrk seg sveiper den tunge Nott tett ikring trollsvævd Jord; tomt i Stilla det høyrest Laat, Dvergmaal og døyvde Ord. Lyktemann vaknar og Naa-Ljos blaatt yvi Fjellom Skrattande Skrell av Hovsveins...Learn More

Aa gode min Gut, aa vene min Gut, nei burte fraa deg held eg aldri ut. Alt dreg med og dreg til deg og til deg, og kvar eg vil gaa, eg minnast deg maa, og Taara brenn som den beiske Lut. — Aa, aldri meir kann eg trivast. Aa snilde min Gut, aa gjæve min Gut, for deg so gav eg min siste Klut. Ja var du meg god, so gav eg mitt Blod, og var eg ditt...Learn More

Linnvêr og Sus og skodde-vaatt. Maaneglyttar i sprengde Nott. Skodde maaneljos, mjølkekvit skuggelett velter hit og dit. Skuggar vaknar og driver av. Susing syng fraa det stille Hav. Live drøymer i Trolldoms Bann. Tung ligg Svevn yvi Land og Strand. Veslemøy søv i sin Omnskraabenk. Lint henne vekkjer ein Maaneblenk. Dvaledøyvd, magtlaus, or...Learn More