[Lyric] Gjeternes tunge steg (Galar)

Bortom de hvite, gjengrodde netter og led
Hviskes forgråtte viser om flokkens død
Det fantes en hellig time da vi holdt ed
Og nordavinden ei føk av sott og nød

Denne siste ferd adlyder fortvilelsens kall
Famlende bortover banens krets som
Toner lik verdensaltets stjernefall
Mens stivfrosne hender dvelеr i sykdom

Inn i kulden flyter de jordmørkе sletter
Speilet i vintermånens blånende gløde
Og bortvendt, der de rotløse steiner gir etter
Ulmer intet hyperboreisk i dalenes øde

Evig snøfokk varsler dødsfragmenter
I et spinn av dunkle, vage tankers etterklang
Der kun myriader av ensomheter venter
I deres glemsel, de siste stemmer sprang

Er vi skapninger uten mæle, uten munn?
Bestandig fra fjellheimen jettene buldrer
Oss oppstandne fortapes på ødslig grunn
Må ætten dø hen ved årstidens skulder?
Nei! Skjønt bak dvalen redsler stadig grunner
Og dypet av klager lot ånden eldes med vold
Bleke lys vil vokse frem og bli funnet
Må gjeternes tunge steg forbli på langt hold

Og timen skal komme da solvervet vil stå
En hellig gnist mot det rotløse landet stilt
Forut vårt tunge lodds skygger skal rå
Og sinnets voksende tomhet blir til ild