[Lyric] Nattfall (Svikt)

Tåken letter over vidda i fjærlette dalende dis
Når skyene skygge for og dekker det som engang så håpefullt og lyst
Overtar mørke

I skumringens stund
Tent lys holder skyming

Elendigheten drar han i beinet
Spiller lytt, svarthvite toner
Triste moll lød sinnet
Føyet seg for ham i blinde

Og med høye gledeshyl
Ankommer han atter engang
Kryper ut fra stengenes klang
Tar av seg hatten, bukker og ler

I elendighetens selskap mitt glass sjeledrikk, tomt

Melodier higer ettter hans kvaler
Omgitt av vengt og vemodig sår
Ble voldsommere for hver klang
De spilte ut natten lang
Og med hans høye gledeshyl
Ankommer han atter engang
Kryper ut fran strengenes klang
Tar av seg hatten, bukker og ler

Fra vuggen til graven
Allt går sin gang
Med repet og krakken
Han hylte og sang

Svake, lett sløret lys kom til synet
Overfalt av en tvang til absolutt stillhet
Den siste latter ei hans
I selskapets siste time